Barndommens naivitet

• Da jeg var liten tenkte jeg alltid at det brune sølevannet jeg hadde i leketraktor-hengeren kunne bli til brunost hvis man virkelig ville det. Det var bare å røre lenge nok.
• Da jeg var liten var jeg overbevist om at pappan min faktisk VAR den sterkeste mannen på jorden.
• Foreldrene mine var jo perfekte, ufeilbarlige og best i verden!
• Jeg elsket å slikke av jorden på potetene ute i kjøla og slikke på vannrørene som var dekt av flere centimeter med is.
• Da jeg var liten trodde jeg at alt som trengtes for å bli modell var på bli 175cm høy eller høyere.
• Jeg var sikker på at alle fra Danmark hadde rødt hår.
• Jeg visste at min blomsterbukett til mamma med geitrams, hundekjeks, løvetann og blåklokker var verdens fineste bukett. Ikke noe du kunne få kjøpt i butikken nei.
• Jeg fantaserte om at det lille skuret i skogen var bygd og bebodd av onde tyskere under krigen og at minst én tysker hadde tatt livet sitt i den.
• Jeg var sikker på at jeg ville bli gift når jeg fylte 18år. For da var jeg jo ferdig utvokst og utlært.
• Jeg skulle bli superberømt sanger og alle skulle beundre meg!
• Samtidig skulle jeg også bli mester detektiv og advokat.
• Jeg var overbevist om at jeg for alltid skulle være lykkelig, og livet skulle være problemfritt.
• Jeg trodde plaster var nok for å fikse en avrevet tommel.
• Jeg kunne ikke forstå hvordan broren min kunne ha bursdag FØR meg når jeg var født FØR han!
• Jeg mistenkte ofte at jeg måtte være adoptert, MEN
• det var samtidig tydelige bevis om at pappa var min pappa siden jeg alltid måtte spørre farmor om hvor hun hadde fått tatt bilde av meg som hang i stuen hennes og hun svarte: Nei, det der er konfirmasjonsbilde til pappan din…
• Valmet var verdens beste traktor!

Mye har forandret seg siden den dagen jeg stod der og fantaserte om sølevann som ble til brunost, og jeg vet jo nå at de har også blondt, brunt og sort hår med alle fargenyansene mellom i Danmark også.
Jeg er ikke gift, og jeg har ikke vært konstant lykkelig siden fødselen.
Jeg vet jo nå at å slikke på kalde metallrør setter tunga fast, og at det kreves mer enn å bli 175cm høy for å bli modell. Og jeg vet nå at jeg er min far og mors datter.. 🙂
På en måte kunne jeg tenkt meg å være naiv som et barn i dag, men samtidig kunne jeg ikke tenkt meg å vært erfaringene foruten.
Det er noe i dette med å komme til erkjennelsen av at alt man opplever gjennom livet, alle erfaringene er med og farger deg og gjør deg til deg.
Det å lære seg  å vende tøffe tider om til gode erfaringer og visdom er verdifullt!
Men å se tilbake på mange av de sakene man  hadde sin hellige overbevisning om er søtt og gjør en litt varm om hjertet. Det er godt og mimre, og det er godt å vite at man har vært barn og naiv en gang i tiden.
Barnligheten ønsker jeg å bevare og kunnskapen vil jeg huske, men jeg vil velge å la de gode erfaringene være de erfaringene som farger meg og være det som definerer hvem jeg er!